Etisk nøtt

Er det ikke fantastisk at resultatet av kjoledebatten blir en auksjon til inntekt for skole i Kenya? Nei, det er det ikke.

Jeg har fulgt med i kjoledebatten de siste ukene. Jeg har latt meg irritere over de som kritiserer Mette-Marit, men hun har også irritert meg ved å ikke se hvordan klærne vi går i sier noe om oss som mennesker. Men når noen nå skal snu hele saken til å handle om å samle inn penger til barn i Kenya, da blir jeg så provosert at jeg må skrive et innlegg i debatten.

Det siste nye om Mette-Marit sine kjoler er at de har inspirert til en auksjon. Inntektene skal gå til en organisasjon i Kenya som jobber med utdanning. #KjoleForSkole, som de sier. Folk som Kristin Halvorsen og Erna Solberg har lovet vekk sine kjoler.

Misforstå meg rett: jeg ønsker Kjole for skole-auksjonen alt godt. Jeg er for både gjenbruk og utdanning, men dette blir en vel easy fix på problemet.

Det som hadde vært fantastisk var om resultatet av kjoledebatten blir at flere bruker sin forbrukermakt til å skape bedre arbeidsvilkår i land som Kina og flere arbeidsplasser i land som Kenya.

 Det lages faktisk flotte kjoler i Afrika også. Denne er designet av sørafrikanske Bongiwe Walaza.

Det lages faktisk flotte kjoler i Afrika også. Denne er designet av sørafrikanske Bongiwe Walaza.

Arbeidsledigheten hos unge kenyanere er skyhøy, også blant de med utdanning. Flere intellektuelle afrikanere ønsker at bistanden til kontinentet skal bli byttet ut med investeringer og handel. Bare slik vil en skape varige arbeidsplasser og reell utvikling. Denne tanken deler fairtrade-bevegelsen. «Trade not aid», som vi liker å si. 

Også Kirkens Nødhjelp kom nylig med en uttalelse om at bistand i større grad må føre til arbeidsplasser. Bistand kan nok gjøre mye for å legge til rette for utvikling, men vår forbrukermakt kan gjøre enda mer.

Tekstilindustrien er ikke spesielt stor i Afrika, den er som hos oss, truet av billige varer fra Asia. Men det finnes flere produsenter i land som Kenya som eksporterer varer og sikrer gode arbeidsplasser. 

Det er blitt trendy med klær produsert av bærekraftige materialer og under gode arbeidsvilkår. Vi henger gjerne litt etter i Norge, men stadig flere butikker selger klær som er økologiske og fairtrade. 

Flere designere er også opptatt av at tekstilene skal være miljøvennlige og at produsentene skal ha det bra. For det er ikke sånn at europeiske designerklær nødvendigvis er laget av en fornøyd skredder i Italia. Ofte er de laget i Kina, i farlige fabrikker med dårlige lønninger. I en rapport utgitt av Ethical Consumer kommer for eksempel Valentino ganske dårlig ut hva gjelder miljø og etikk. Designerklær er gjerne mer slitesterke, men hva hjelper det når produksjonsmåten sliter på mennesker og miljø?

Så her, Mette-Marit og dere andre, kommer mitt hotteste tips til garderoben: kjøp en kjole produsert i Kenya. Som er produsert på en bærekraftig og etisk forsvarlig måte selvfølgelig. Slik løser vi to floker i en smekk.