Høst

August er over og på bloggen ble det roligere enn planlagt. Jeg har nemlig fått ny jobb! Livet som norsklærer, PPU-student og mamma er flott, men bloggingen lider noe. Snill shopping er likevel en så god motivator for et mer etisk forbruk, så noen poster skal jeg få til.

Det var altså ikke noen mangel på snille kenyanske produkter å presentere. Her kommer en rask oppramsing og jeg kommer nok tilbake med mer etterhvert:

Høsten betyr nye kolleksjoner. Slow fashion, eller sakte mote, er den eneste trenden vi trenger å følge. Tenk arbeidsforhold og tenk miljø.

Som Anna Lappé sa: Hver gang du bruker penger, stemmer du på hva slags verden du ønsker deg.

Bruk stemmen i høstmoten og den 9.9. Godt valg!

Slow fashion genser fra  People Tree .

Slow fashion genser fra People Tree.

Mikono Knits #snilt

- Det tar flere dager å strikke hvert enkelt plagg. 

Dette er svaret jeg får fra Frøydis D. Archer på spørsmålet om hvorfor prisnivået på klærne deres er forholdvis høyt. Billige tekstiler og billig arbeidskraft gir oss klær som koster nesten ingenting. Vi kan fort glemme hvor mye arbeid det ligger bak ekte håndarbeid og god kvalitet. 

Mikino Knits er rundt 20 kenyanske damer som strikker nydelige klær i rent ull og bomull. Frøydis er grunnlegger og markedsfører. Hun kan fortsatt ikke ta ut lønn til seg selv, men drømmen er etterhvert å selv kunne leve av det - og å kunne gi flere fordeler til arbeiderne sine, som gratis helsesjekk. 

Tanktop_Striped_4f7d7041974df.jpg

- Handel er bærekraftig i og med at selgeren har produsert noe, som forhåpentligvis kan selges til andre, og til andre igjen. Når man bare gir penger, kan man i værste fall oppmundtre til en avhengighet av bistanden. Og dette er hovedforskjellen på bistand og etisk handel. Dette er også hva som motiverte meg til å starte Mikono, sier Frøydis. 

Hun hadde jobbet med bistand i Afrika i over 10 år, før hun bestemte seg for å arbeide direkte med kvinner i Kenya. De fleste kunne strikke og hekle fra før, men Frøydis bidrar med design, kontakt med markedet og lærer dem å følge oppskrifter.

- Mikono betyr at damene får en inntekt som er høyere enn annen inntekt de gjerne ellers kunne fått, som for eksempel vaskejobber. Det er stor arbeidsløshet i Kenya, og for ufaglærte kvinner er det ikke lett, uten noe som helst støtte fra staten i form av ledighetstrygd eller lignende. Alle har de barn som trenger mat og skolegang, og mennene deres er ofte fraværende og bidrar lite til husholdet.

Jeg spør Frøydis hvorfor Mikono ikke er sertifisert for eksempel som fair trade og hun sier at de verken har følt behov eller hatt råd til det. 

- Sertifisering er ikke ensbetydende med at varen er produsert på en rettferdig måte. Mange små bedrifter har ikke råd til sertifisering, men de er ikke nødvendigvis dårligere enn sertifiserte bedrifter.

Mikono har i hovedsak solgt klærne sine i Kenya, men nå finner vi dem endelig også i Norge hos Libe Fair Living. De siste årene har de også laget klær for andre merker. Det mest kjente heter EDUN og er eid av Bono og hans kone Ali.

- Det var kjempespennende og lærerrikt å jobbe med dem! De hadde veldig høye krav til kvalitet og at alle produktene måtte være helt like. Det er en stor utfordring for oss at folk er vant til masseproduserte klær, og ikke tenker på hvordan produktene er produsert, forteller Frøydis.

Mikono Knits gir ikke bare informasjon om hvor og hvordan de produserer klærne, men også av hvem. På websiden kan man lese hvilken strikkerske som har laget plagget, samt en liten profil av henne.

- Hvert et plagg som selges kommer dermed  med en historie, og jeg håper og tror mange kunder er interessert i dette. 

Frøydis sin oppfordring til norske forbrukere er:

- Kjøp produkter fra Kenya! Det stimulerer til bærekraftig vekst.

 

Les Afrikaportalen sitt intervju med Frøydis og se mer av Mikono Knits i serien Den gode viljen. 

Spørsmål til Cigiit Manyatta #1 Om kvinnelig omskjæring

#KjoleForSkole-pengene skal gå til å bygge en skole i Kenya. Dette skal være en kombinert internatskole og krisesenter for inntil 20 jenter. Til NRK sier Svein Henning Andersen at de ønsker å hjelpe jenter med mat, helsetilsyn og skolegang - og at målet er "å holde dem unna stammens tradisjoner som går på omskjæring"

Kvinnelig omskjæring er en livsfarlig skikk som er vanskelig å få en slutt på. Flott at dere ønsker mer fokus på dette.

Spørsmålet er: hva mener dere med å «holde unna»? 

Jeg mener omskjæring bare kan bekjempes effektiv gjennom dialog, respekt og forståelse. På nettsidene deres er teksten om omskjæring blandt samburu basert på en historie om en masaiijente og uttalelser til et par motstandere. Er det dette dere baserer kunnskapen deres på? Hvorfor ikke la kvinnene som er for omskjæring selv få forklare seg? Hvorfor ikke referere til forskning på feltet? 

Og hvordan blir disse jentene valgt ut? Dere sier at ved å besøke hjemmene kan dere "avdekke hvorvidt det er fare for at familienes jenter står i fare for å bli solgt, omskjæret og giftet bort". Hvordan går dere fram når dere ser at en jente er i faresonen? Hvordan samarbeider dere med familien? Er det en byttehandel, skole mot ekteskap og omskjæring?

Kenyansk august

Vi har kommet et stykke inn i august og jeg sitter litt på gjerdet. Kenyansk august. Hva i all verden er det egentlig. August er måneden for studiestart, jeg burde gjerne ha fokusert på det. Det er snart stortingsvalg og jeg kunne ha skrevet blogg om hvorfor jeg for første gang skal stemme på SV og mener at alle andre burde gjøre det også.

Men her skal det altså handle om Kenya. Hvorfor det? Motivasjonen var denne innsamlingen til å bygge en skole i Kenya. #KjoleForSkole er en fantastisk idé. Det er en ny og enkel modell for å samle inn penger: folk leverer kjoler de ikke lenger trenger og andre folk byr på kjolene. Pengene går til å bygge en skole. Dette appellerer til alle som er opptatt av utdanning, bistand, miljø og mote. Folka bak prosjektet - og alle de som allerede har gitt vekk kjoler - virker genuint opptatt av å gjøre livet bedre for disse jentene.

Jeg burde ha klappet i hendene. Dette er gjenbruk av klær, som jeg jo ønsker mer av. Dette er utdanning for jenter, som er en hjertesak. Det aller beste er at saken støtter en gruppe som alt for ofte blir glemt: samburuene. 

Problemet mitt med #KjoleForSkole er todelt og fokuset i denne augustkampanjen kommer til å bli deretter: 

  1. Cigiit Manyatta heter organisasjonen som skal få alle disse kjolepengene. Saken er god, men språket de bruker gjør meg skeptisk. Jeg ønsker å stille organisasjonen noen spørsmål, i hovedsak om hvordan de forholder seg til menneskene de arbeider med. Opptatt av bistand, utdanning og kulturforståelse? Følg med i spørsmålsrunden!
  2. #KjoleForSkole virker som en lett løsning på et vanskelig problem. Vi gir vekk en gammel kjole og kjøper en ny, en skole blir bygget og så er alt bra. Kjøp heller en kjole fra Kenya, har jeg sagt. Jeg vet at dette ikke er et enten/eller spørsmål. Det beste er selvfølgelig å gjøre begge deler. Men jeg kommer til å blogge om flotte produkter laget av kreative mennesker i Kenya. Som en slags motvekt - for å vise at landet er mer enn fattigdom og for å oppfordre til mer snill shopping

PS: Husk Kazuri-giveaway!