Høst

August er over og på bloggen ble det roligere enn planlagt. Jeg har nemlig fått ny jobb! Livet som norsklærer, PPU-student og mamma er flott, men bloggingen lider noe. Snill shopping er likevel en så god motivator for et mer etisk forbruk, så noen poster skal jeg få til.

Det var altså ikke noen mangel på snille kenyanske produkter å presentere. Her kommer en rask oppramsing og jeg kommer nok tilbake med mer etterhvert:

Høsten betyr nye kolleksjoner. Slow fashion, eller sakte mote, er den eneste trenden vi trenger å følge. Tenk arbeidsforhold og tenk miljø.

Som Anna Lappé sa: Hver gang du bruker penger, stemmer du på hva slags verden du ønsker deg.

Bruk stemmen i høstmoten og den 9.9. Godt valg!

Slow fashion genser fra  People Tree .

Slow fashion genser fra People Tree.

Mikono Knits #snilt

- Det tar flere dager å strikke hvert enkelt plagg. 

Dette er svaret jeg får fra Frøydis D. Archer på spørsmålet om hvorfor prisnivået på klærne deres er forholdvis høyt. Billige tekstiler og billig arbeidskraft gir oss klær som koster nesten ingenting. Vi kan fort glemme hvor mye arbeid det ligger bak ekte håndarbeid og god kvalitet. 

Mikino Knits er rundt 20 kenyanske damer som strikker nydelige klær i rent ull og bomull. Frøydis er grunnlegger og markedsfører. Hun kan fortsatt ikke ta ut lønn til seg selv, men drømmen er etterhvert å selv kunne leve av det - og å kunne gi flere fordeler til arbeiderne sine, som gratis helsesjekk. 

Tanktop_Striped_4f7d7041974df.jpg

- Handel er bærekraftig i og med at selgeren har produsert noe, som forhåpentligvis kan selges til andre, og til andre igjen. Når man bare gir penger, kan man i værste fall oppmundtre til en avhengighet av bistanden. Og dette er hovedforskjellen på bistand og etisk handel. Dette er også hva som motiverte meg til å starte Mikono, sier Frøydis. 

Hun hadde jobbet med bistand i Afrika i over 10 år, før hun bestemte seg for å arbeide direkte med kvinner i Kenya. De fleste kunne strikke og hekle fra før, men Frøydis bidrar med design, kontakt med markedet og lærer dem å følge oppskrifter.

- Mikono betyr at damene får en inntekt som er høyere enn annen inntekt de gjerne ellers kunne fått, som for eksempel vaskejobber. Det er stor arbeidsløshet i Kenya, og for ufaglærte kvinner er det ikke lett, uten noe som helst støtte fra staten i form av ledighetstrygd eller lignende. Alle har de barn som trenger mat og skolegang, og mennene deres er ofte fraværende og bidrar lite til husholdet.

Jeg spør Frøydis hvorfor Mikono ikke er sertifisert for eksempel som fair trade og hun sier at de verken har følt behov eller hatt råd til det. 

- Sertifisering er ikke ensbetydende med at varen er produsert på en rettferdig måte. Mange små bedrifter har ikke råd til sertifisering, men de er ikke nødvendigvis dårligere enn sertifiserte bedrifter.

Mikono har i hovedsak solgt klærne sine i Kenya, men nå finner vi dem endelig også i Norge hos Libe Fair Living. De siste årene har de også laget klær for andre merker. Det mest kjente heter EDUN og er eid av Bono og hans kone Ali.

- Det var kjempespennende og lærerrikt å jobbe med dem! De hadde veldig høye krav til kvalitet og at alle produktene måtte være helt like. Det er en stor utfordring for oss at folk er vant til masseproduserte klær, og ikke tenker på hvordan produktene er produsert, forteller Frøydis.

Mikono Knits gir ikke bare informasjon om hvor og hvordan de produserer klærne, men også av hvem. På websiden kan man lese hvilken strikkerske som har laget plagget, samt en liten profil av henne.

- Hvert et plagg som selges kommer dermed  med en historie, og jeg håper og tror mange kunder er interessert i dette. 

Frøydis sin oppfordring til norske forbrukere er:

- Kjøp produkter fra Kenya! Det stimulerer til bærekraftig vekst.

 

Les Afrikaportalen sitt intervju med Frøydis og se mer av Mikono Knits i serien Den gode viljen. 

Økologisk bomull

Eg skulle på eit slags jobbintervju, var i byen og kunne berre ikkje gå i den genseren eg hadde på meg. Det er ofte enklare å kjøpe noko nytt enn å gå heim å skifte. Det kostar nesten like mykje for ei t-skjorte som for ein kopp med kaffe. Eg hadde dårleg tid. Eg gjekk inn på H&M. Det var salg. Flotte farger, fancy plakatar. Eg fekk nok litt shoppingabstinenser, men blei òg kvalm over korleis denne industrien pusher kler på folk. Topper for 30 kr, bukser for 100 kr.

Eg så etter økologisk bomull. Spurte etter økologisk bomull. Butikkdama visste ikkje. "Dei ligg innimellom". Eg fann ei rekke med nokon ganske treige toppar i økologisk bomull. Made in Bangladesh. Kva veit me om produksjonsforholda? Ingenting. Eg hadde sett bilda frå fabrikkane i Bangladesh og klarte ikkje å kjøpe noko.  

Gjekk på Lindex og fann ein topp, på salg, Made in India. Heller ikkje her stod det noko om korleis klesplagga er sydd... men den var laga av økologisk bomull.

Eg slit litt med å stole på billigkjedene sine sertifiseringer av økologisk bomull. H&M skryt av å kjøpe opp mest økologisk bomull av alle i heile verda. I 2010 blei det avslørt at deira såkalla økologiske bomull inneheld genmodifisert bomull. 

Uansett er auka bruk av økologisk bomull ein god ting. Ok, det er eit slags kompromiss: H&M og Lindex sine økologiske plagg er litt snilt.

Ren Mat gir ei god forklaring på skilnaden mellom konvensjonell og økologisk bomull. Her er nokre sentrale punkt: 

  • Kjemikaliene som blir brukt på bomull er klassifisert som ein av dei mest giftige. Kvart år blir 3 millioner menneske forgifta av sprøytemidler. Mellom 18 000-22 000 døyr.
  • Genmodifisert bomull er programmert til å danne giftproteiner. Dette tar livet av insekter, men skadar òg dyr som beiter og menneske som hauster inn. 
  • Økologisk bomullsproduksjon bruker verken kjemisk-syntetiske sprøytemidler, kunstgjødsel eller vekstregulerende midler.

 

Screenshot_6_19_13_10_13_PM.png
Screenshot_6_19_13_9_00_PM.png
Screenshot_6_19_13_8_14_PM.png