Teksttypar

Når me skriv tekstar, må me tenke på:

  • Kven skal lese teksten?

  • Kva skal den handle om? Finn tema.

  • Kva skal teksten skal "gjere" - kva formål har den? Finn verb som passar.

  • Skal eg bruke ein bestemt sjanger, t.d. forteljing?

Å FORTELJE = dikte, skildre, gjenskape for å lage verder i hovudet på lesaren. Kan brukast i alle sjangre, mest vanleg i fortellinger og noveller. Quizlet!

Å GJENDIKTE: bruke ein gamal tekst som inspirasjon for ein ny tekst. Døme:

Å ARGUMENTERE = grunngi påstandar for å overbevise andre.  Vanleg i argumenterande tekstar som lesarinnlegg:

Å REFERERE OG SITERE: Korleis bruke andre sine tekstar i eigen tekst? Vise til kjelder.

Å INFORMERE = presentere kunnskap. Bruk kjelder for å vise kor du har henta fakta frå. Kan brukast i alle sjangre, men særleg vanleg i artikkel og rapport.

 

Skriving blir her presentert som verb, i filmane som teksttypar. Sjå òg skriverammer.

Her finn du informasjon om skriftleg eksamen.

Her finn du førelesingar om norskfaget og vurdering.

Å UNDERHALDE: handlar ofte om å skrive morosamt eller spennande. Vanleg i kåseri.

Å REFLEKTERE = filosofere, ofte om identitet. Bruk ord som "trur, tenker, føler" for å vise at det er refleksjon, ikkje rein fakta. Kan brukast i alle sjangre, særleg vanleg i kåseri og essay:

Å KOMMENTERE /  Å GI RESPONS: betyr å seie si meinig eller kunnskap om noko. Me brukar det ofte om politikk eller sport